Fareskilt er de trekantede skiltene med rød kant som varsler om fare lenger fremme på veien. De dukker opp i nesten alle teoriprøver, og de er samtidig blant de viktigste skiltene å forstå når du faktisk kjører. I denne guiden går vi gjennom ti fareskilt du bør kunne til teoriprøven: hva de betyr, hvordan de ser ut, og hvordan du bør tilpasse kjøringen. Alle skiltnumre og forklaringer er kontrollert mot Statens vegvesen, skiltforskriften og Store norske leksikon.
Viktige punkter
- Form og farge: fareskilt er likesidede trekanter med spissen opp, hvit bunn, rød kant og svart symbol.
- Betydning: de varsler om fare – de er ikke påbud eller forbud.
- Avstand: 50–150 m før faren ved lav fart, 150–250 m ved høy fart og rundt 400 m på motorveg.
- Gul bunn: betyr midlertidig skilting ved vegarbeid.
- Underskilt: presiserer faren – spesielt viktig ved skilt 156 «Annen fare».
Hva er fareskilt?
Fareskilt varsler om særlig fare på veien og forteller hva faren gjelder. De brukes der faren er vanskelig å oppdage i tide, eller der den er vesentlig større enn du skulle forvente ut fra veien og omgivelsene. Et fareskilt gir deg ikke et påbud eller forbud – det er en forhåndsvarsel som gir deg tid til å senke farten, øke oppmerksomheten og være forberedt.
Slik kjenner du igjen et fareskilt
Et fareskilt er en likesidet trekant med spissen opp. Den har hvit bunn, rød kant og et svart symbol i midten. Formen og den røde kanten er det du skal se etter: så snart du ser en rød trekant, vet du at det kommer en fare du må ta hensyn til. Dette skiller fareskilt fra forbudsskilt (runde med rød ring) og påbudsskilt (runde og blå).
Hvor langt før faren står skiltet?
Avstanden mellom skiltet og selve faren avhenger av fartsgrensen på stedet. Jo høyere fart, desto lengre unna settes skiltet, slik at du får nok tid til å reagere:
- Fartsgrense 60 km/t eller lavere: skiltet står som regel 50–150 meter før faren.
- Fartsgrense 70 km/t eller høyere: skiltet står som regel 150–250 meter før faren.
- Motorveg: skiltet står normalt rundt 400 meter før faren og gjentas gjerne etter cirka 200 meter.
Står faren et annet sted enn rett etter skiltet, brukes et underskilt som viser avstanden eller strekningen faren gjelder for.
Gul bakgrunn og underskilt
Vanligvis har fareskilt hvit bunn. Når skiltet brukes midlertidig i forbindelse med vegarbeid, kan det ha gul bunnfarge i stedet. Gul bakgrunn betyr altså at skiltingen er midlertidig. Mange fareskilt har også et underskilt – en rektangulær plate under trekanten – som presiserer faren nærmere, for eksempel «Elg», en avstand eller en strekning i meter.
10 fareskilt du bør kunne til teoriprøven
Under følger ti sentrale fareskilt. For hvert skilt får du skiltnummeret, hva det varsler om, og hvordan du bør kjøre. Vil du teste deg selv etterpå, finner du en gratis teoritentamen for bil på nettstedet.
1. Farlig sving (skilt 100)
Skilt 100 varsler om en krapp eller uventet sving. Symbolet viser hvilken vei svingen går: 100.1 for sving til høyre og 100.2 for sving til venstre. Sett ned farten før du kjører inn i svingen, ikke under selve svingen, og legg deg godt på din side av veien slik at du ikke kommer over i motgående kjørefelt.
2. Bratt bakke (skilt 104)
Skilt 104 varsler om en bratt bakke, enten oppover eller nedover. Et underskilt viser ofte stigningen i prosent. I en bratt nedoverbakke bør du bremse med motoren ved å gire ned, slik at du ikke sliter ut bremsene. I en bratt oppoverbakke bør du være forberedt på saktegående kjøretøy foran deg.
3. Fartshump (skilt 109)
Skilt 109 varsler om en fartshump i veien lenger fremme. Humpene er laget for å få ned farten, særlig i boligområder og nær skoler. Senk farten i god tid, slik at du passerer humpen rolig og unngår ubehag for passasjerer og slitasje på bilen.
4. Vegarbeid (skilt 110)
Skilt 110 varsler om vegarbeid. Det vises ofte med gul bunnfarge fordi skiltingen er midlertidig. Ved vegarbeid må du regne med anleggsmaskiner, arbeidere i veibanen, redusert fartsgrense, løs grus og endret kjøremønster. Sett ned farten, hold god avstand og følg eventuell manuell dirigering.
5. Steinsprut (skilt 112)
Skilt 112 varsler om fare for steinsprut, altså at stein kan falle ned på veien, typisk langs fjellskjæringer. Vær oppmerksom på stein i veibanen, unngå å stoppe i området, og tilpass farten slik at du rekker å bremse eller styre unna hindringer.
6. Glatt kjørebane (skilt 116)
Skilt 116 varsler om at kjørebanen kan være glatt på grunn av særlige forhold, for eksempel is, snø, vann eller søle. Symbolet viser en bil med sladdespor bak hjulene. Senk farten, hold ekstra god avstand til bilen foran, og brems og styr mykt for å unngå å miste veigrepet.
7. Barn (skilt 142)
Skilt 142 varsler om at barn ofte ferdes ved veien, typisk nær skoler, barnehager eller lekeplasser. Barn er uforutsigbare i trafikken. Senk farten, vær ekstra årvåken og vær klar til å stoppe raskt hvis et barn plutselig løper ut i veien.
8. Dyr (skilt 146)
Skilt 146 varsler om at dyr ofte krysser eller ferdes langs veien. Den vanligste varianten er 146.1 med elg som symbol, men underskilt kan også vise andre dyr, som rein eller hjort. Risikoen er størst i grålysningen og skumringen. Senk farten, bruk fjernlys der det er mulig, og husk at dyr ofte følger etter hverandre.
9. Møtende trafikk (skilt 148)
Skilt 148 varsler om at du får møtende trafikk i kjørefeltet, for eksempel når en enveiskjørt strekning går over til toveistrafikk. Legg deg godt på din side av veien, hold god avstand til midten og vær forberedt på biler som kommer imot.
10. Annen fare (skilt 156)
Skilt 156 er et generelt fareskilt – en tom trekant med utropstegn – som brukes når faren ikke har et eget skilt. Her er underskiltet avgjørende, for det er der selve faren beskrives med tekst eller symbol. Les alltid underskiltet nøye og tilpass kjøringen til det som står der.
Skiltoversikt
| Skilt | Varsler om | Slik kjører du |
|---|---|---|
| 100 Farlig sving | Krapp eller uventet sving | Sett ned farten før svingen, hold din side |
| 104 Bratt bakke | Bratt opp- eller nedoverbakke | Gir ned i nedoverbakke, vær klar for saktegående |
| 109 Fartshump | Fartshump i veien | Senk farten i god tid |
| 110 Vegarbeid | Arbeid i veibanen | Senk farten, hold avstand, følg dirigering |
| 112 Steinsprut | Fare for stein på veien | Vær årvåken, ikke stopp i området |
| 116 Glatt kjørebane | Is, snø, vann eller søle | Senk farten, øk avstanden, brems mykt |
| 142 Barn | Barn nær skole eller lekeplass | Senk farten, vær klar til å stoppe |
| 146 Dyr | Dyr som krysser veien | Senk farten i grålysning og skumring |
| 148 Møtende trafikk | Toveistrafikk i feltet | Hold din side, vær klar for biler som kommer imot |
| 156 Annen fare | Fare uten eget skilt | Les underskiltet og tilpass kjøringen |
Slik skiller du fareskilt fra andre skilttyper
På teoriprøven blir mange usikre fordi de blander sammen skiltkategoriene. Nøkkelen er fargen og formen. Fareskilt er trekantede med rød kant og varsler – de pålegger deg ingenting, men ber deg være forberedt. Forbudsskilt er runde med rød ring og forteller hva du ikke får lov til. Påbudsskilt er runde og blå og forteller hva du må gjøre. Opplysningsskilt er firkantede og blå. Når du først ser etter form og farge, blir det mye lettere å svare riktig. Vil du friske opp hele skiltsystemet, kan du lese artikkelen vet du hva skiltene betyr.
Vanlige feil med fareskilt på teoriprøven
De fleste feilene handler om detaljer som er lette å overse. Her er de vanligste:
- Å tro at fareskilt er påbud. Et fareskilt varsler bare om fare – det setter for eksempel ingen fartsgrense i seg selv. Fartsgrensen vises med eget skilt.
- Å overse underskiltet. Særlig ved «Annen fare» (156) ligger hele poenget i underskiltet. Uten å lese det kan du ikke vite hva faren er.
- Å blande sammen svingretning. På skilt 100 går symbolet samme vei som svingen. Les symbolet i stedet for å gjette.
- Å forveksle gul og hvit bunn. Gul bunn betyr midlertidig skilting ved vegarbeid, ikke et nytt skilt med annen betydning.
- Å glemme avstanden. Faren kommer ikke nødvendigvis med én gang. Utenfor tettbygd strøk kan det være opptil 250 meter, og på motorveg rundt 400 meter, til selve faren.
Andre fareskilt du kan møte
De ti skiltene over er blant de vanligste, men skiltforskriften inneholder flere fareskilt. Her er noen du også bør kjenne igjen:
- 102 Farlige svinger: flere svinger etter hverandre, der symbolet viser retningen på den første.
- 106 Smalere veg: veien blir smalere lenger fremme.
- 108 Ujevn veg: hull, ujevnheter eller dumper i veibanen.
- 114 Rasfare: fare for at stein, jord eller snø kan ligge i veibanen.
- 122 Tunnel: tunnel lenger fremme – slå på nærlys.
- 124 Farlig vegkryss: kryss der vikeplikt for trafikk fra høyre gjelder.
- 126 Rundkjøring: rundkjøring lenger fremme.
- 144 Syklende: syklister krysser eller kommer ut i veien.
- 152 Sidevind: kraftig vind fra siden, typisk på broer og åpne strekninger.
- 154 Skiløpere: skiløpere krysser veien.
Felles for alle er den samme trekantede formen med rød kant. Når du kjenner igjen formen, vet du at du skal være forberedt – og underskiltet eller symbolet forteller deg resten.
Hvem bør kunne fareskiltene?
Alle som skal ta førerkort må kunne fareskiltene, uansett klasse. De er en fast del av teoriprøven for bil, motorsykkel, moped og tunge kjøretøy. Men kunnskapen er ikke bare til for prøven: fareskilt er noe du møter hver eneste gang du kjører, og det å forstå dem raskt gjør deg til en tryggere sjåfør. Også erfarne bilister har nytte av en oppfriskning, for enkelte skilt ser man sjelden og glemmer lett.
Slik øver du på fareskiltene
Den beste måten å lære fareskilt på er å kombinere lesing med aktiv testing. Les gjennom betydningen av hvert skilt, og ta deretter prøver der du må kjenne igjen skiltene under tidspress. På nettstedet finner du flere øvingsprøver, blant annet en full teoritentamen som ligner på den ekte prøven. Gjenta prøvene til du svarer riktig uten å nøle. Er du ferdig med teorien og lurer på veien videre, kan du lese hva du gjør når du har bestått teoriprøven. Og er du nervøs før selve dagen, har vi egne tips til hvordan du kan roe nervene før oppkjøring og teoritentamen.
Kilder
Vanlige spørsmål (FAQ)
Hvor mange fareskilt finnes det i Norge?
Fareskiltene er nummerert fra 100 til 156 i skiltforskriften, men nummereringen er ikke sammenhengende, så det reelle antallet er lavere enn tallene antyder. Du trenger ikke pugge alle – de vanligste, som farlig sving, glatt kjørebane, barn og dyr, dukker oftest opp både i trafikken og på prøven.
Hva er forskjellen på fareskilt og forbudsskilt?
Fareskilt er trekantede med rød kant og varsler om fare – de ber deg være forberedt, men pålegger deg ingenting. Forbudsskilt er runde med rød ring og forteller hva du ikke har lov til, for eksempel innkjøring forbudt eller fartsgrense.
Hva betyr et fareskilt med gul bakgrunn?
Gul bunnfarge på et fareskilt betyr at skiltingen er midlertidig, som regel i forbindelse med vegarbeid. Betydningen av selve symbolet er den samme som på et vanlig skilt med hvit bunn.
Hvorfor står fareskilt et stykke før faren?
Avstanden gir deg tid til å reagere. Ved lav fartsgrense står skiltet rundt 50–150 meter før faren, ved høyere fartsgrense 150–250 meter, og på motorveg normalt rundt 400 meter. Et underskilt kan vise nøyaktig avstand.
Må jeg kunne alle fareskiltene for å bestå teoriprøven?
Du må kunne gjenkjenne og forstå de vanlige fareskiltene, men prøven forventer ikke at du husker hvert eneste skiltnummer. Det viktigste er at du vet hva skiltet varsler om og hvordan du bør tilpasse kjøringen.